Det umulige? Bli med!

Fred mellom jøder og arabere (Israel og Palestina)?

Det kan se ut til at verden har slått seg til ro med at dette er en umulig tanke. I hvert fall skjer det ikke noe på den fronten, som kan gi grunnlag for optimisme. Tvert om.

Situasjonen synes fastlåst, for å si det mildt. Det synes også som om menneskene har overlatt Israel/Palestina til sin skjebne: To folk er i en evigvarende strid, der angst og redsel gir næring til gjensidig mistro og hat.

Israelsk militær overlegenhet, okkupasjon og undertrykkelse – helt i strid med Balfourerklæringens forutsetning – preger situasjonen, og har gjort det i to mannsaldre. Palestinsk motstand utlegges som terrorisme – noen ganger med rette. Men israelsk terrorbombing av Gaza – gjentatte ganger? Snart nye angrep på Libanon? Vel, det er bare slik. Verden tåler det så inderlig vel, ser det ut til.

Hva kan gjøres? Hva skal til for at fred kan bli en del av virkeligheten? Er fred et genuint ønske – i Midtøsten så vel som i Vesten? Hvordan kan det bli fred når hatet dyrkes på begge sider, og ingen synes å ha vilje eller evne til å bryte ut av denne håpløse situasjonen? Hvordan kan det bli fred så lenge regjeringene i Norge, i EU, i USA og verden for øvrig ikke legger for dagen et engasjement og en innsats for å fremme reelle anstrengelser for fred?

Hvis den politiske arenaen er maktesløs og ute av stand til å få situasjonen ut av dødvanne, så får det vel så være – da er det jo håpløst. Er det slik?

Nei, det går an å se at vi alle kan bidra positivt til endring. Vi kan støtte arbeid som fremmer fred. Hvis mange bidrar, kan det bety noe. Slik har det vært ofte i håpløse situasjoner, og det har ofte ført til endring.

For tre år siden tok en håndfull mennesker initiativ til å etablere en norsk Venneforening for en liten landsby, Wahat al-Salaam/Neve Shalom (Fredens Oase). Den ligger i staten Israel, nesten på ”Green Line” – grensen fram til 1967-krigen. Landsbyen ble etablert seint på 1970-tallet, og ligger midt mellom Tel Aviv og Jerusalem – en halvtimes kjøring fra Ben Gurion-flyplassen. Den ligger i et flott landskap, på land som er avgitt fra Latroun-klosteret like ved. Klosteret er underlagt Vatikanet.

Det spesielle ved landsbyen er at den er fundert på folkestyrets grunnlag: Menneskene i landsbyen er fullstendig likestilte, og lever sammen i full fordragelighet. Halve befolkningen er jøder, halve er palestinere. Alle er israelere.

For at likestilling og demokrati skal kunne virke, ble en rekke prinsipper lagt til grunn. Likevekt – altså en 50-50 ordning – er en grunnleggende forutsetning. Likeså anså man det som helt nødvendig å etablere en skole som hensyntok denne forutsetningen. Skolen ble tospråklig – arabisk og hebraisk – og binasjonal (jødisk/palestinsk). Problemet med dette var at israelske myndigheter ikke anerkjente en slik konstruksjon, og følgelig fikk ikke skolen offentlig støtte til drift – på linje med andre skoler i landet.

Dette førte i sin tur til at en rekke venneforeninger ble etablert for å støtte arbeidet til denne spesielle skolen. Det er slike venneforeninger i mange land: f.eks USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Sverige, Sveits.

Og nå også i Norge! Den norske venneforeningen for Wahat al-Salaam/Neve Shalom (”Fredens oase”) ble etablert for tre år siden og har så langt fått støtte fra en 60-70 medlemmer. De to første årene ble til sammen NOK 100 000 samlet inn og sendt til landsbyen. I år håper vi på et enda bedre resultat. Men da må også du bli med! De fleste kan tåle en utgift på 300 kroner (medlemskontingent – du må gjerne gi mer.)

Men betyr det noe?

Vel, i Storbritannia , for eksempel, samler den nasjonale venneforeningen inn ca. 270 000 pund årlig. De har drevet med dette i en årrekke – og det virker, fordi det bidrar direkte til å holde skolen i drift: Dette er limet som holder dette lille samfunnet samlet: Ungene lærer hverandres historie og språk – og de gjør det som er det naturlige: De blir venner, helt enkelt og utvunget. Dette er et fruktbart jordsmonn for å bygge fred.

Vi kan altså si at jøder og palestinere kan leve sammen, fredelig ettersom de er likestilte. Under gunstige omstendigheter – der likeverd og demokratiske ordninger får råde – går det. Det skal gå – det omfatter og forutsetter den vestlige kulturtradisjon, som vi holder av og er helt avhengige av, alle sammen.

Det gir mening å arbeide med egne idealer – og dele dem med flere.

Mvh

Ivar Walde
Styreleder

WASNS

Kontonummeret er:
1503.53.42955
Vipps:
24971